Kulturløftet

Her er de 17 punktene som utgjør Kulturløftet II, takk til alle som har bidratt med gode innspill til en fortsatt målrettet og bærekraftig kulturpolitikk!

1. 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014

Kulturkampen mobiliserer før skjebnevalget for Kultur-Norge og inviterer til gratiskonsert på Sentrum Scene i kveld. En rekke artister stiller opp for Kulturkampen:

Samsaya

Samstemt! følger prosessen med Kulturløftet II nøye, og vi har tre hovedsatsinger vi ønsker skal prioriteres for den kommende regjeringsperioden. Samstemt! har registrert at vi finner støtte for disse prioriteringene i Kulturløftet II, men vil sende en henvendelse til opposisjonen om de også kan imøtekomme disse satsingene i sitt kulturbudsjett.

Det er viktig å bedre musikernes levekår. Kunstnernes inntekt ligger 15 år etter lønnsveksten til andre yrkesgrupper, og de har dårlige sosiale rettigheter som sykepenger, pensjon og arbeidsledighetstrygd. Inntektsmuligheter og velferdsordninger må sikres for denne gruppen. Også forholdene for kunstnere som er frilansere og har enkeltpersonforetak må bedres. Stipend og de nye støtteordningene må videreutvikles. Musikeres rettigheter til egne åndsverk må trygges.

- Kulturkampen er et forsøk på å sette en dagsorden, og peke på for den vanlige velger at også kunst og kultur er en del av realpolitikken, sa initiativtaker Arnfinn Bjerkestrand da www.kulturkampen.no ble lansert på Caf Mono i dag.

Arnfinn Bjerkestrand

På tirsdag lanseres www.kulturkampen.no som en samlende portal for å synliggjøre, diskutere, opplyse og engasjere kulturspørsmål i valgkampen. Initiativtakerne bak kulturkampen har engasjert en rekke personligheter fra kultur-Norge, og sammen har de laget tidenes kulturopprop for å lede an i kampen mot kulturell nedrustning med en eventuell borgerlig regjering med et stort Frp. Les mer og skriv under oppropet på www.kulturkampen.no i morgen!

Det er veldig bra at de rød-grønne ønsker å satse videre på kultur, og at bibliotek er et av satsingsområdene. Nå må vi som jobber i bibliotekene være nyskapende og bidra til at vi får fremtidsrettede folkebibliotek som også er litteraturhus, med fokus på litteraturformidling og digitale medier.

Folkebibliotekene er allerede en av de viktigste møteplassene i kommunene. Vi må bli flinkere til å vise oss fram. På Sølvberget skal vi ha mer enn 100 litteraturarrangement i høst. og i tillegg kommer litteraturfestivalen Kapittel.

Se video fra dagens pressekonferanse!

Her er de 17 punktene som utgjør Kulturløftet II, takk til alle som har bidratt med gode innspill til en fortsatt målrettet og bærekraftig kulturpolitikk!

1. 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014

Her kan du lese det politiske regnskapet for Kulturløftet fram til nå.

Den kulturelle skolesekken må kunne oppsummeres som en suksesshistorie. Selv om det er ulikt hvordan det fungerer fra fylke til fylke, mener vi at dette har vært veldig positivt – for Kultur-Norge og ikke minst for de barna som får oppleve det som nå skjer rundt om i skolene våre. Gjennom Den kulturelle skolesekken får barn i skolealder et tilbud om kulturopplevelser på et bredt felt. Barns utvikling har sammenheng med foreldrenes levekår og muligheter på arbeidsmarkedet. Ulikheter mellom økonomi, helse og utdanning og kulturell deltakelse henger sammen. I en slik sammenheng er satsingen på Den kulturelle skolesekken et viktig virkemiddel for å sikre barns muligheter til varierte kulturopplevelser på et profesjonelt nivå – uansett hvor i landet de bor, og uansett hvilken bakgrunn de har. Den kulturelle skolesekken er det eneste profesjonelle kulturtilbudet som når ut til absolutt alle barn i hele landet, uavhengig av geografi og bakgrunn. Det gjør dette tiltaket unikt.

I fjor ble det brukt 167 mill. kr av tippemidlene til Den kulturelle skolesekken. Det aller meste av pengene i Den kulturelle skolesekken disponeres av fylkene og kommunene for å sikre at styringen av tilbudet skjer nærmest mulig de elevene det gjelder. Det er en forutsetning fra Stortingets side at midlene som bevilges, brukes til kulturtiltak og ikke til økt administrasjon. At det er fylkene og kommunene som tar hånd om midlene, gjør at Den kulturelle skolesekken er lokalt forankret og eies av den enkelte kommune og fylkeskommune. Dette skal selvsagt først og fremst sikre barn et godt tilbud, men det gjør at også Den kulturelle skolesekken blir en viktig del av kulturpolitikken over hele landet. Den lokale og regionale forankringen sørger også i stor grad for at Den kulturelle skolesekken blir et spleiselag mellom statlige tippemidler og lokale kulturmidler, og gjør at satsingen på Den kulturelle skolesekken er enda større enn det som kommer fram av de sentrale bevilgningene, ikke minst i samarbeid med kulturlivet rundt omkring i landet og med frivillig sektor.

Den 16. juni behandlet Stortinget meldingen om bibliotek. Stortingsmeldingen fremhever bibliotekenes betydning som et torg der folk møtes, diskuterer, leser, studerer, arbeider i grupper eller alene, et sted for opplevelse og et sted for ettertanke. Biblioteket skal være både bråkete og stille – et sted der sosial kapital skapes. Folkebibliotekene er som en av de mest brukte offentlige institusjonene svært viktig for å styrke og opprettholde fortsatt sosial og kulturell utjamning. Bibliotekene retter seg til alle grupper i samfunnet som er viktig å inkludere i informasjons- og kunnskapssamfunnet. Biblioteket er møtested for alle blant annet fordi de har et mangfoldig tilbud til publikum som aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale. Bruken av bibliotekene styrker kunnskapssamfunnet gjennom at folkebibliotekene bidrar til å fremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet.

De norske folkebibliotekene har betydd svært mye for forvaltningen av viktige fellesverdier i det norske samfunnet. I et samfunn der tilgang på kunnskap og trening i å behandle informasjon blir stadig viktigere, er det avgjørende at bibliotekene driver ikke-kommersiell informasjonsformidling som hindrer nye klasseskiller. De nye, digitale mulighetene og et flerkulturelt samfunn krever nye argumenter og strategisk planlegging for å styrke folkebibliotekene og dermed demokratiet i framtida. Et godt folkebibliotek må være seg dette bevisst og ikke minst for å ivareta de ulike rollene som kreves av et folkebibliotek i dag. Biblioteklokalene må også mange steder oppdateres både for å møte kravet til nye bibliotektjenester, men også for å møte kravene til universell utforming som blant annet er nedfelt i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov.

I sommer fikk Parkteateret beskjed om at regjeringen bevilget to millioner kroner av den såkalte krisepakken til oppussing av den vakre teaterbygningen. Ved samme anledning ble det gitt femhundretusen kroner til Punkt Ø, til sammen fikk kulturinstitusjonene i Østfold 4,8 millioner kroner til oppussing av ulike kulturinstitusjoner.

• Lagt fram en ordning for momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner som betyr 1 milliard kroner til det frivillige Norge

Heile landet treng god, uformell og utfordrande litteraturformidling. Suksessen til Litteraturhuset i Oslo viser at dette er noko folk sakna – og det gjer dei sjølvsagt utanom hovudstaden òg. Bokbyar er godt eigna til kunnig litteraturformidling utanom storbyane. Litt bakgrunn: Den norske bokbyen i Fjærland (og bokbyen ved Skagerrak i Tvedestrand) hyser til saman store mengder litteratur, og båe får løyvingar over statsbudsjettet – om lag 300.000 i året. I Fjærland bruker me desse pengane til eit omfattande littetatur- og kulturprogram gjennom sumarsesongen, der det aller meste er gratis for publikum. Me får tak i gode forfattarar som tek opp interessante emne, me gjev både bygdafolk og tilreisande eit tilbod som er på høgd med større og tyngre litteratufestivalar og -hus, me gjer det som den mest sjølvsagde ting – og me gjer det effektivt og billeg. Den norske bokbyen er med på å gje eit rikare åndsliv på vestlandet, og me gjev kongeriket Noreg mykje litteraturformidling pr. krone.

Me veit at fleire bokbyar er under planlegging rundt om i landet. Det er ein god ide. Folk over heile landet treng tilgang på bøker som ikkje er på bestseljarlistene lenger, og ein bokby gjer det lettare å laga gode litteraturtilstellingar utanom storbyane. I eit kulturlyft er det difor lurt å ha eit lite auga ope for bokbyane. Dei står for effektiv litteraturformidling, dei har bøkene du ikkje visste at du sakna, og dei gjer mykje av arbeidet på dugnad, rett og slett fordi dei likar bøker. Bruk oss!

Jeg var på kulturløftet II-seminar 17. juni og vil gjerne gi uttrykk for at jeg synes dette var et oppløftende møte.

Oslo teatersenter ønsker å komme med informasjon og gi noen innspill til en barne- og ungdomsteaterscene i Oslo.

La Kulturløftet fortsette

Av: Trond Giske, kulturminister

Kultur kan vel mest sannsynlig være både mangfold og enfold. Hva som er dominerende, mangfold eller enfold, vil være et resultat av ønsket politikk. Hva som er det beste for samfunnet og mennesket burde det være liten tvil om. Samfunnet vil være et rikere sted med mangfold i kulturlivet. Det betyr at ikke alle vil like alt som presenteres hele tiden. Men betyr det at et flertall skal bestemme at en form for kulturuttrykk ikke skal få like muligheter til å vokse frem, bare fordi de selv ikke liker det som presenteres?

Kultur kan defineres som resultatet av et samfunns samlede åndelige og materielle virksomhet. Det betyr at mangfold klart vil styrke samfunnet. Jo færre kulturelle uttrykk jo fattigere er samfunnet. Denne definisjonen på kultur sier også noe om hvem vi er som samfunn. Et samfunn med få kulturelle uttykk vil fremstå som uattraktivt og fattig for utenforstående. Sett i et slikt perspektiv vil kultur også ha betydning for mange andre interesser utover de som produserer den. For eksempel vil potensielle turister velge et feriested med tanke på kulturtilbudet og en arbeidsgiver vil kunne vurdere kulturtilbud i en kommune ved etablering, med tanke på rekruttering av nok og riktig kompetanse.

Les (studer og lær av) kronikken i Aftenposten i dag fredag 17.juli (sjå lenke) av Georg Arnestad, forskingsleiar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, med same tittel som dette innlegget.

Og litt sjølvkritisk: Kor er alle kulturorganisasjonane (og dei er det ikkje reint få av) i denne og andre kulturderbattar?

Som mangeårig utøver, pådriver og bakmann i det såkalt frie (sic!) scenekunstfeltet (ikke minst i/for/med Grenland Friteater) gleder det meg stort at kunst og kultur stadig oftere dukker opp på den politiske dagsorden, noe som sikkert henger sammen med den utrolige velstandsutviklingen i Norge. Skjønt jeg håper at de ymse kulturelle virksomheter som bedrives i sentrale og fjerne strøk i dette bakkete landet også innehar en viss egenverdi. Det er nok av “kultur for helse”, “kultur for profilering”, kultur for næring og ditt og datt – ja, egentlig for alt annet enn kulturen og kunsten.

Nok om det. Hva som opptar meg i disse K2-tider er fraværet av vilje til å tenke nytt. Noen ganger slår det meg at kunst & kulturlivet er noe av det mest konservative som finnes. I disse dager synes tilogmed bondestanden mer endringsvillig og dynamisk enn f.eks. vårt lands tunge teaterinstitusjoner.

Nå står det igjenn å se hva som kommer inn i kulturløftet ll, her bør det blandt annet legges vekt på å opprettholde og øke eksisterende satsninger, men også støtte arbeidet som gjøres på det lokale planet av profesjonelle dansekunstnere i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Vi jobber for øyeblikket i Stavanger med å få realisert prøvehus for dans med tilknyttet residens og dansekonsulentstilling, og håper kulturløftet ll vil legge til rette og støtte dette gjennom økt satsning på sterke lokale dansemiljøer.

Pressemelding frå Norske kulturbygg (25.06.2009)

På mest kvar skole har det no vore bevist at vi i alle fall skore høgt (på topp) når det gjeld ulike og mangfaldige kulturuttrykk for barn og unge, men det er ikkje så lett å telje som reknesvar.