Kulturløftet

Etter at Ap, Sp og SV har hatt samråd med kulturaktører fra hele landet har nå tiden kommet, nå lages Kulturløftet II.Fredag kl 11 møttes Trond Giske, May Hansen (SV) og Trond Lode (SP) for annen gang på kulturministerens kontor for å diskutere hva som skal være hovedprioriteringene i Kulturløftet fram til 2014. Diskusjonene gikk friskt, men etter over en times møte var man enige om at det er gjort et godt stykke arbeid, og at man har funnet hovedretningen på løftet. Nå skal alle partiene bruke ferien til å tenke videre, og det blir nye møter mot slutten av sommeren. Kulturløftet II vil presenteres i august.

ALLE BAND SKAL HA TILGANG TIL GODE ØVINGSLOKALER
Mange band øver i lokaler som er svært dårlig egnet til musikk, det kan være lokaler med uholdbare ventilasjonsforhold, uten tilgang til toaletter, og med akustiske forhold som gjør at det er stor fare for hørselsskader.
- bandORG mener at alle band skal ha tilgang til gode øvingslokaler, og foreslår at det opprettes flere større regionale øvingsfellesskap. Gjerne i forbindelse med de regionale kompetansesentrene.

FRIFONDORDNINGEN STYRKES
Frifondmidler er kjærkommen støtte både for band i oppstartsfasen og de litt viderekomne. Frifondordningen er svært populær med sin korte saksbehandlingstid og enkle søknadsprosess. bandORG er bekymret for en nedgang i frifondmidlene på bakgrunn av nedgangen i Norsk Tippings overskudd samt innføringen av den nye grasrotandelen.
- bandORG mener at Frifond Musikk sitt budsjett må økes til femti millioner i året.

MOMSFRITAK PÅ VARER OG TJENESTER INNFØRES – MOMS PÅ
KONSERTBILLETTER INNFØRES IKKE
Både musikkutstyr og bandeffekter koster mye i Norge, transport og reise er også veldig dyrt, noe som i sum begrenser frivillighet og lokal kulturaktivitet. Inntekter fra konsertarrangører og festivaler utgjør en stor del av et bands livsgrunnlag. Blant annet pga ulovlig nedlastning og fildeling er det blitt vanskelig å livnære seg på platesalg. Innføring av moms på konsertbilletter vil føre til økte billettpriser, noe som igjen kan påvirke besøkstall og muligheten for inntjening svært negativt.
- bandORG mener at det frivillige kultur- og musiklivet er best tjent med momsfritak. Uten moms på varer, tjenester og konserter kan kulturaktiviteten og konserttilbudet i Norge styrkes og økes.

Det er ikke alle som støtter forslaget om kvotering i kulturlivet. Det hadde jeg heller ikke regnet med, men å hevde at lønnsforskjeller og at forskjellsbehandling av kjønn ikke finnes er feil. Dette er godt dokumentert. Vi har kvotert kvinner inn i styrerom fordi det var helt nødvendig. Direktør Ole jacob Bull i kulturrådet sier til Dagbladet at han er blankt negativ til kvotering og hevder videre at de da må ha en egen kvalitetstandard for kvinner og en for menn. Vi er ikke for en slik forfordeling sier han. Dette er helt utrolig. Menn blir forfordelt i norskt kulturliv. Det er det som er problemet. Det er også grovt å hevde at man må ha ulike kvaluitetsstandarder. Kvinner er kvalitetsmessig like gode som menn. Det er tradisjonell tankegang som gjør at en i 2009 kan hevde dette. Det er ekstra alvorlig når det er direktøren i kulturrådet som gjør det. Jeg mener det er nødvendig å prøve ut kvotering på ulike områder i kulturrådet.

Det er store forskjeller fra fylke til fylke på tildeling av statlige kulturmidler. Det er bevilgninger fra 46 kroner til over 6000 kroner pr. innbygger. Kulturløft 2 må ivareta en bedre fylkesvis fordeling av statlige kulturmidler. Nye uttrykk og nye institusjoner må prioriters i de fylkene som i dag får lite kultukroner. Kulturløft 2 må bli et kulturløft for hele landet – derfor må de fylkesvise fordelingene bli bedre fordelt. Enig?

Kulturskolen må bli et tilbud til alle barn til makspris. Det er helt nødvendig med rimelig pris slik at det kan bli et tilbud til alle. Det er også nødvendig at det blir stilt krav i forskriftsform hva en kulturskole skal inneholde av tilbud og kvalitet. Det må bevilges mer statlige stimuleringsmidler til kulturskolen.

Landslaget for lokal- og privatarkiv, LLP, organiserer arkivinstitusjoner som by- og fylkesarkiv, Interkommunale arkiv og abm-institusjoner som oppbevarer historiske arkiv.

Vi vil vise til St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 (den såkalte Kulturmeldinga) der kapitlet ”Meir heilskapleg dokumentasjon av samfunnsutviklinga” sa:
”Siktemålet er å følgja opp med ei større kartlegging om det norske arkivlandskapet for å få eit samla oversyn som kan nyttast som grunnlag for planlegging og initiativ over eit breiare felt, mellom anna som grunnlag for prioriteringar innanfor den støtteordninga for privatarkiv som det er semje om at ABM-utvikling skal forvalta. Den statlege støtteordninga for privatarkiv som vart varsla i abm-meldinga, bør ha ei todelt innretning. Det eine elementet vil vera å stø arbeidet med berging, ordning og katalogisering, det andre å stø ulike formidlingstiltak.”. Både i kultur- og i ABM-meldinga fra 1999 omtales ”støtteordninga for privatarkiv som det er semje om at ABM-utvikling skal forvalta”. LLP skulle ønske den nå ble realisert i kulturløftet II!

Privatarkiv er arkiv etter organisasjoner, bedrifter og personer og de tas vare på av mange slags institusjoner, MEN svært mye går tapt! Om vi så å si bare tar systematisk vare på det offentliges arkiver, gjør vi samfunnets hukommelse ”halv”. Det blir som om bare mannen skulle få lov til å fortelle historien om et ekteskap (Gudmund Valderhaug). Vi har fra i fjor fått en arkivstatistikk som viser at av den totale bestanden papirarkiv – i 33 arkivinstitusjoner – i forfjor var bare 13,5% fra privat sektor. Et krafttak trengs derfor for at vi skal få en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon. ABM-utvikling må derfor få en støtteordning for privatarkiv på plass for å kunne styrke innsatsen på arkivområdet i hele landet som forutsatt i de nevnte meldingene.

I tillegg trenger vi en helhetlig nasjonal arkivpolitikk som ikke bare gjelder statens egne arkivinstitusjoner, bl.a. må statlige tilskudd gis til digitalisering av private, kommunale og fylkeskommunale arkiv. En nasjonal digital satsing må tuftes på en helhetlig tenkning som inkluderer kulturarvmateriale fra ulike typer institusjoner og sektorer. Folk har behov for tilgang til samfunnets arkiver – både statlige, kommunale og private (bedrifter, organisasjoner og personer). Det er vesentlig for den demokratiske retten til kunnskap i vårt samfunn og må ligge til grunn for et digitaliseringsløft.
Som ledd i digitaliseringsløftet må arkivportalen.no (arkivenes kanal inn til et abm-søk) sikres statlig driftsstøtte; arkivforskning og utgivelse av et arkivfaglig tidsskrift bør også støttes.

44 institusjoner i Norge betegnes som arkivinstitusjoner: Arkivverket (Riksarkivet, 8 statsarkiv og samisk arkiv), 5 byarkiv, 5 fylkesarkiv, 9 interkommunale arkiv og 15 spesialarkiv. Lokale og regionale arkivinstitusjoner (de ikke-statlige) har like mye og viktig materiale som Arkivverket. I tillegg oppbevares historiske arkiver i en del museer og bibliotek.

Ellen Røsjø, Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP)

Trond Giske i Stavanger

Her følger innspillene fra kultursamrådet på Tou Scene i Stavanger torsdag 25. juni der kulturminister Trond Giske var tilstede for å motta innspill til kulturløftet 2 fra kulturmiljøet i Rogaland.

Per Arne, daglig leder på Tou Scene:

• Tilrettelegging av samarbeid av de forskjellige politiske feltene. Det oppleves at kulturpolitikken settes opp mot hverdagspolitkken.

• Tilrettelegge for samarbeid mellom det frie kulturlivet og institusjonene. Det er utfordrende med nye uttrykk, for det er lite rom for å prøve og feile. Må bli bedre produksjonsvilkår for det frie kulturlivet. Subsidiering av leieforhold er et viktig virkemiddel, bør ikke være mindre enn 38% subsidiering.

Liv Runesdatter, leder av Forum for Freelance Musikkere:

• Levekår, kunstnere taper i lønnskampen, og fikk i 2009 mellom 15-20% mindre lønnsvekst enn resten av samfunnet. Dette gir også for dårlige trygde og pensjonsordninger.

• Man må satse på regionale kompetanse sentre.

• Enkelte musikke sjangre faller av i lasset, «rytmisk musikk» kan til tider være et ullet begrep, og man bør jobbe mer med sjanger uavhengi støtte.

• Økt produksjon, ikke økt byråkrati. Blant annet med elektronisk saksbehandling.

Børre Jackobsen, daglig leder av STAR:

• Bra at man ikke innførte 8% moms

• STAR er med i et større vestlands samarbeid. Men er ikke likestilt med Bergens regionen (BRAK), forskjellsbehandlingen er ikke ønskelig.

Hans W. Brein, leder av Kulturskolerådet i Rogaland:

• Glansbildet av den norske kulturskolen begynner og falme.

• I Rogaland er det ca 2500 elever som venter på plass i kulturskolen. Betalings satsene øker, med stadig økt styrke kan det virke som.

• Nye mål for kulturløftet II; avikle ventelister, makspris på kulturskolene, gode ordninger for finasiering av talentutvikling.

Ellen Melberg, Kunstner og leder for Utøvende kunstnere i Rogaland:

• Vi må ha de spesielle smale utstillingsgalleriene. De har harde kår, og må ofte gi opp, særlig samtidskunsten lider under dette, det som er smalt idag, er normen i fremtiden.

• Gi støtte til private gallerier som tør satse på det smale, kunstnerene selv skal være med og bestemme hvilke gallerier som bør få støtte.

• For høy skatt, 31%

• Kunstnerene stiller alltid opp gratis, men samfunnet rundt oss gjør ikke det. Lei av å jobbe gratis.

• Viktig med større økonomisk langsiktig sikkerhet.

• For dårlige trygde og pensjonsordninger.

• Man må få lov til å legge inn lønn i prosjekt søknader.

• Økt støtte til kunstmuseene til innkjøp.

• Manglende arbeidslokaler.

Torstein Granly, direktør Stavanger Symfoni Orkester

• Viktig og øke publikumsbasen. Vi må oppdra folk ennå mer til å bli kulturinteresserte.

• Vi må bruke den kjernen vi har og la dem drive informasjonsarbeid i sine nettverk, gi bort billeter gratis. Informere om arrangement. Kurse folk i slik aktivitet. Viktigste i K2

Sjur Paulsen, daglig leder Filmkraft

• Kulturministeren har inngående kunskap om filmbransjen.

• Regionene er viktigte, med en kombinasjon mellom regional, statlig, privat kapital til å fiansiere prosjekter.

• Prioritere kortfilm, ca 5-10 kortfilmer pr langfilm i prioriteringer.

Trond Lie, Stavanger Kommune

• Vi har to viktige institusjoner i Stavanger, Bjergsted og Tou Scene.

Marit Egaas, Stavanger Bibliotek

• Trenger sårt satsing på bibliotekene.

• Nasjonale digitale medier viktig.

• Digitalisering av norsk kulturarv er viktig og riktig, men noen må formidle dette, der har man bibliotekene.

• Kapitellfestvalen får ikke støtte på samme måte som andre litteraturfestvaler i landet.

Daniel Haug Nystad var referent.

Hvis Frps kulturpolitikk settes ut i live er det bare vennene til Frp som har råd til å delta på kulturarrangementer. Se Trond Giskes svar til Siv og Frp her.

Først av alt, skryt for tiltaket. Dette gir anledning til et bredt spekter av tilbakemeldinger.

Kulturløftet var veldig håndfast og lett for oss som lever i hverdagen å følge opp. Vi er veldig spent på neste fase. Vi tar utfordringen, og lufter her noen forventninger hva vi mener K2 skal fokusere på

1. Tilrettelegging mellom de ulike politiske feltene.
Kulturpolitikken i Norge og Stavanger er de siste årene blitt løftet fram og mye godt er skjedd. Vi tror neste fase av kulturløfte med fordel kan fokusere på samhandling mellom de ulike politiske områdene. Spesielt de stedlige arrangørene opplever relativt ofte at kulturpolitiske virkemidler blir redusert pga andre politiske vedtak. En stor del av spesielt det operative kulturlivet, må i like stor grad forholde seg til hverdagspolitikken som kulturpolitikken.
Nylige eksempler er vedtak om vekterutdanning for dørvakter, og bortfall av særordning for åpningstider for kultursteder. Men i like stor grad gjelder det det evigvarende utfordringen med mva. Dette er ikke kulturpolitikk, men problematikken kan med fordel også reises her.

2. Tilrettelegging for samarbeid
Vi ønsker å rette skryt til den gode samhandlingen innad i kulturlivet i denne regionen. Det ligger på et høyt plan. Samarbeid spesielt mellom det frie kulturlivet, det innovativt unge morgendagens kulturliv og institusjonene er godt, kommunikasjonen flyter lett og det er stor vilje til å videreføre dette. Tilskudd som gis tilgodeser mange i denne regionen.
Utfordringen er at det mange driver med er nytt, det er grunnforskningen innenfor feltet vårt. Men i motsetning til mange andre forskningsområder er rommet for å prøve og feile veldig trangt. Som regel finnes det ressurser akkurat nok til å iverksette, men hvis det iblant skjer feilskjær, blir aktørene straffet hardt. Grunnforskning uten gode nok rammevilkår får kun tidvis suksess.

3. Produksjonsvilkårene ved frie kultursteder
Tou Scene er som flere av de oppegående kultursentrene i Norge startet idealistisk og utviklet seg trinnvis. Vi gjør en viktig jobb, og det gjenspeiles også i den nylig framlagte kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger der Tou Scene spiller en tydelig og stor rolle.

Vi driver i tillegg til innovativ programvirksomhet, tilrettelegging for produksjonslivet i regionen. Ca 60 firmaer og personer har sitt virke her, og dette vil mangedobles i de kommende årene, ettersom Stavanger kommune nå har overtatt all bygningsmasse som tilhørte det gamle bryggeriet. Dette skal renoveres og utvikles, og i den fasen er det behov for fokuset på videre tilrettelegging av den totale enheten, som dette er. Iom at det er kunst- og kultur aktivitet snakker vi ikke om kapitalsterke leietagere, så en fleksibel, skjønnsbasert og subsidiert leieforhold er viktig. Vi har etter hvert en lang erfaring på dette,
Pr i dag subsidieres leieforholdet delvis gjennom tilskudd fra stat og kommune, resten gjennom egeninntekt fra bar. I neste fase må det en tydeligere profesjonalisering til, og det er kjempeviktig at også staten er med videre. Pr. i dag utgjør det offentlige drifttilskuddet 28% av budsjettet. Det bør ikke være lavere enn det, og det forventes at stat og kommune finner en god delingsmodell hvordan grunnfinansieringen til slike sentre løses.

Regissør Eirin Gjørv og produsent Lars Løge holder innlegg på vegne av norske dokumentarister under Kultur- og kirkedepartementets Kulturløftet II-seminar om film. Trond Giske mottar dokumentaristenes innspill og en flott t-skjorte. Innspillet i sin helhet kan leses her: http://www.dokumentaristene.no/

Og videoen her http://www.youtube.com/watch?v=ypfuut06Ol4

Filmet med null-budsjett på Cafeteateret 24. juni 2009.

Manus til innlegg på samrådsmøtet med Trond Giske på Tou Scene 25. Juli 2009
av Trond Hugo Haugen, Stavanger2018

—

INNSPILL TIL KULTURLØFTET

Kulturminister Trond Giske,
først må jeg benytte anledningen til å gi ros.

Nå er det fire år siden Kulturløftet kom og i perioden har Trond Giske vært en tydelig og engasjert kulturminister. Det står det respekt av, selv om vi ikke alltid er enige.

Blant annet kan vi nok diskutere om det opprinnelige Kulturløftet er fullført eller ikke, nå som det legges opp til et Kulturløft 2. Men det er mindre viktig, fordi de områder som fortsatt er i utvikling må fortsette, forutsatt at det blir et flertall for K2 i neste stortingsperiode.

Viktigere er den dialog som blant annet dette møtet inngår i. Det er avgjørende at kulturlivet i stort blir hørt og er enig i de punkter som måtte ende opp som nye løfter før de gamle er oppfylt.

Stavanger var Europeisk Kulturhovedstad i 2008, det er ett bakteppet for kultursatsingen i denne regionen.

Her var staten inne tungt som eiere, og det forplikter – også årene etterpå. Et forbruk på over 300 millioner kroner har gitt store forventninger og store muligheter.
Her ligger det noen betraktninger som må tas med videre:

- internasjonalt samarbeid: vi må fortsette, ikke bare her men i hele landet, å få kunstnere ut og inn, bidra til sirkulasjon.

Og det er kunstneren som må på vandring, ikke kun kunstverket.

- regional samhandling: aktører som mottar støtte fra staten må være åpne for å la seg bruke også av andre, de må tenke satellittvirksomhet og delta i andre deler av det profesjonelle og det frie kulturlivet, ikke bare dyrke seg selv og sitt dedikerte publikum innenfor sin institusjon. Vi må samarbeide for å nå ut.

Kulturlivet må i stort ikke jakte på publikum, men inkludere publikum.

- formidling bør være et nøkkelord i Kulturløftet. Det er vanvittig mye bra kunst og kultur i Norge, på alle områder, men den nyeste og viktigste når ikke alltid ut bredt nok.

Ta et eksempel, hvorfor greier vi ikke å etablere faste kulturnyheter som en del av nyhetene og tilbudet på for eksempel NRK? Hvorfor blir det alltid sene sendetimer, skiftende profil, en annenrangskanal og plassering i humre- og gladnyhetseksjonen i de tunge nyhetssendingene? Er det slik vi bygger opp under og forvalter denne vekstsektoren?

Nå er det ikke KKD som styrer media, men det gir ett bilde på vår stemoderlige behandling av denne sektoren.

4 år. I kulturlivet er mye endret, det meste til det bedre.

Et eksempel er KORO – statens fagorgan for kunst i offentlig rom. De siste år har de greid å revitalisere seg selv, de utfordrer det gamle utsmykningbegrepet, både i språket ved å bruke ordet kunstprosjekt istedenfor utsmykning, og i handling ved å åpne opp for mer temporære prosjekt og utfordre det permanente. Det er formidling og verdipåvirkning som fungere.

4 år og noe virker som det står fast: Leverkår. Trygd. Pensjon.

Det har blitt gjentatt til det kjedsommelige, hvor kunstneren blir redusert til en syter. Men det er et faktum at kunstnere i stort, som er selve grunnfjellet i vekstsektoren, er uten egnet sikkernett. Etter at alle andre har får sitt sitter ikke opphavspersonen igjen med nok. Den kunst som vi skal vise til om 50 år er ikke lett å leve av i dag.

På oppsummeringen av Kulturløftet er det kunst og arkitektur som fagseksjon og kunstnerformål som faggruppe som har fått desidert minst. Hvorfor? Kanskje vi er dårlige til å legge de rette argumentene i potten, kanskje vi syter, kanskje fordi alle andre tar sin del av det vi skaper, kanskje fordi det er så vanskelig å se grunnfjellet for alle kulturtrær?

Og dette i en verden hvor kunstneren blir en viktigere og viktigere motpart til næringslivet. Fremtiden er ikke økt forbruk eller mer olje. Fremtiden er mindre forbruk og mer moderasjon. I dette arbeidet er kunstneren en stor ressurs.

Kan det være et tiltak å utarbeide en egen Stortingsmelding for Visuell kunst?

For å virkelig få gjort noe med levekår, med sikkerhetsnettet, med stipendsystemet?

Hvem er kunstnernes motpart i lønnsforhandlinger? Hvem skal sikre at kunstneren får ta del i samfunnets generelle lønnsøkning?

Oppsummert bør selve bærebjelkene for det nye Kulturløftet være
FORMIDLING AV SAMTIDSKKUNST OG LEVERKÅR FOR KUNSTNERNE:

Et løft for levekår og sikkerhetsnett for kunstnere
- styrke de sosiale rettigheter: syke, trygde og permisjonsordninger etc.
- utrede dekket sosiale tjenester som tannlege, lege, gravferd
- øke de statlige vederlagene
- større fokus på produksjon av samtidskunst
- legge inn automatisk fast sum for vederlag/lønn i alle stipender
- lengre og større arbeidsstipend
- vurderer et skattetrekk for profesjonelle kunstnere
- betale vederlag også for bruk av kunstnerens kompetanse utenfor utstillinger etc.
- styrke kunstnersentrene som regionale kompetansesentre etter modell av musikkfeltet/BRAK
- utrede en satsning på økt bruk av bakfolk/produsenter i kunsten lik i film/musikkfeltet
- innføre bransjekurs/strategisk førstehjelp på akademiene
- styrke etterutdanning for kunstnere gjennom KHIO+
- automatisk indeksregulering av alle tiltak
osv.

Det er mange tiltak som kan vurderes. Det viktigste er signalet at vi nå blir tatt på alvor.

En tydelig satsning og styrking av formidling av samtidskunst.
- belønne satsning på formidling av samtidskunst
- styrke barn/unge/skolens bruk av kunstnere/samtidskunst
- etablere egne formidlingsmidler inn under Norsk kulturråd
- etablere stipender til kunstnerdrevne gallerier
- styrke KORO og OCA
- styrke bruk av norsk samtidskunst
- styrke skolesekkens bruk av kunstnere
- styrke bruk av norsk kunst i media
osv.

Hvem underviser på kulturskolen, hvem skaper norsk musikk og film, hvem danser og koreograferer, hvem lager scenografi og kostymer, hvem skal kulturkortungdommen kommer for å se, hvem skriver litteraturen – hvem er det 1-prosenten er til for?

De som lever av kunstnerens arbeid som kuratoren, produsenten, journalisten, pedagogen, direktøren og læreren – eller er det forfatteren, danseren, musikeren, maleren og skuespilleren selv?

SETT PRODUKSJON I SENTRUM, FOKUS PÅ LEVEKÅR OG FORMIDLING I K2!

Takk. Ses på toppen av K2.

Stavanger2018 er et kunstprosjekt i det offenlige rom som siden 2005 har satt fokus på langtidsvirkning og etterbruk av Stavanger2008. Stod bak kampanjen KA DÅ ITTEPÅ i 2007 og markeringen NÅ! i 2009. Drevet av billedkunstner Trond Hugo Haugen. www.stavanger2018.no

Dansefeltet er i sterk vekst, og den positive utviklingen i årene 2006-2009 bringer nye utfordringer for feltet. Grunnlag for kontinuitet og langsiktighet for dansekunstnerne som arbeider utenfor institusjonene er nødvendig. Kulturløftet II må derfor følge opp satsingen på dans fra Kulturløftet I. Tiltakene for utvikling av produksjon og formidling av dans beskrevet i St. meld 32, Bak kulissene, må igangsettes.
I tillegg følger her våre konkrete krav til Kulturløftet II for kommende regjeringsperiode:

Inntekts- og arbeidsforhold for dansekunstnere bedres ved følgende tiltak:
• Danseralliansen opprettes i 2010
• Arbeids- og inntektsvilkårene for dansekunstnere skal stå i forhold til utdanningsnivå på linje med resten av arbeidslivet
• 10 nye ordinære arbeidsstipend til dansekunstnere med varighet opp til 10 år
• Skattesystemet, sykepenge-, dagpenge-, foreldrepenge- og pensjonsordninger må gjennomgås og tilpasses kunstnernes yrkesforhold
• Overgangsordninger for dansere utenfor institusjonene må opprettes. Opptjening kan for eksempel skje via arbeid i prosjekter/grupper finansiert fra kulturrådets ordninger

Danseløftet II:
• Danseralliansen opprettes i 2010
• Tilskuddordningen for dans økes årlig
• 10 dansegrupper inn i basisfinansieringen i løpet av regjeringsperioden
• Spilletilskuddsgaranti for turné og gjestespill opprettes
• Nye produksjonslokaler for profesjonell dansekunst opprettes der det er behov

Kulturskoler i samarbeid med private ballettskoler:
• Satsing på kulturskolen må ikke erstatte ballettskolene. Private ballettskoler er grunnsteinen i danseutdanningen og må også styrkes

Opptrappingen av kulturbudsjettet til 1% av statsbudsjettet innen 2014 må fullføres.

Guro Kleven Hagen

På Kultursamrådet i Trondheim 19. juni gjorde kulturminister Trond Giske det klart at kulturskolesaken er essensiell i Kulturløftet 2. Direktør Oddvin Vatlestad i Norsk kulturskoleråd fokuserte deretter fire punkt som kulturskolerådet ser det som svært viktig med statlig engasjement på de nærmeste årene.

Avvikling av ventelister: Et kulturskoleløft må til. I neste stortingsperiode må det avsettes ”stimuleringsmidler” over en tre- eller fireårsperiode. Det vil totalt dreie seg om et beløp på mellom 200 millioner og 300 millioner kroner.

Tak på skolepenger: Dette bør komme i forbindelse med innføring av forskrifter for kulturskolen. Merkostnaden dette medfører for kommunene må staten kompensere for med et beløp som vil utgjøre cirka 100 millioner kroner.

Talentutvikling: Norske kulturskoler har i mange år prioritert breddetilbud. Alle som ønsker det skal få et kulturskoletilbud. Med stor bredde kommer også flere talenter. Et tilpasset tilbud til disse er mange steder helt eller delvis fraværende. Her trengs et løft for å bygge opp relevante tilbud over hele landet.

Norsk kulturskoleråd samarbeider med Norges musikkhøgskole og de øvrige musikkutdanningsinstitusjonene (”konservatoriene”) om talentutviklingprogrammet ”Unge musikere”. Utbygging av ”Lørdagsskoletilbudet” rundt de større kulturskolene i landet vil gi våre unge talenter et betydningsfullt undervisningstilbud i deres nærmiljø. I utredningen ”Tid for talent”, som er utarbeidet i et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole, Barratt Dues musikkinstitutt og Norsk kulturskoleråd, er kostnaden på et fullt utbygd lørdagsskoletilbud beregnet til cirka 50 millioner kroner.

Arenaer for synliggjøring og profilering:

o Ungdommens Musikkmesterskap (UMM)

Dette er – i likhet med Ungdommens kulturmønstring (UKM) – et landsomfattende arrangement for unge talenter. UMM har en klassisk profil og samler det ypperste vi har av utøvende musikere i alderen opp til 22 år. Talentene møtes først i regionale mesterskap (seks i tallet), der de beste kvalifiserer seg til landsfinalen som foregår ved Norges musikkhøgskole i Oslo november. Her kåres ”Årets musiker”.

UMM-arrangementene både regionalt og nasjonalt sliter økonomisk. Samtidig er disse arenaene svært viktig for profileringen av våre talenter og kommende stjerner. Derfor vil det være svært nyttig om disse arrangementene kan sikres et bedre økonomisk fundament gjennom Kulturløftet 2.

De regionale mesterskapene koster hver 200 000 kroner å gjennomføre, i alt 1,2 millioner kroner. Det nasjonale mesterskapet har en kostnad på 800 000 kroner. Totalt 2 millioner kroner årlig.

o Norsk Barnesymfoniorkester og Norsk Ungdomssymfoniorkester

Norsk kulturskoleråd samarbeider med De unges Orkesterforbund og Valdres Sommersymfoni om å drifte disse to nasjonale orkestrene. Det er viktig for elevene i kulturskolene å ha disse orkestertilbudene å strekke seg etter, fordi mange små kulturskoler ikke selv kan organisere slike samspilltilbud. Nivået på disse orkestrene er meget høyt, og det er ønskelig å kunne brukt dem oftere i forbindelse med arrangement både i regi av organisasjonene og i andre større sammenhenger.

Orkestrene har nå bare en årlig samling. Det vil være av stor verdi for utøverne å øke dette til to årlige samlinger. En samling har en utgiftsramme på 1 million kroner, altså vil totalutgiften for to samlinger per orkester bli 4 millioner kroner.

o Norsk Ungdomsstorband (Norsk Rytmisk Ensemble)

På samme måten som med orkestrene nevnt i forrige punkt, er det også behov for å etablere et nasjonalt rytmisk ensemble; Norsk Ungdomsstorband, som på samme måte som de to symfoniorkestrene kan bli et utstillingsvindu for kulturskolene. Dette er i tråd med St.meld. nr. 21. (2007-2008). Samspill
hvor det pekes på ønske om opprustning og tilbud innen de improvisatoriske musikkfeltene sett i forhold til den repetitive vestlige kunstmusikken.

Å drifte dette ensemblet i ett år vil koste 500 000 kroner.

o Menuhin Competition 2010

Denne konkurransen er verdens mest prestisjefulle konkurranse for unge fiolinister. Våren 2010 er konkurransen lagt til Norge. Den vil foregå i tidsrommet 16. – 25. april i Oslo. Vertskap for konkurransen er Norges musikkhøgskole, Oslo-Filharmonien, Den Norske Opera og Ballett og Barratt Due musikkinstitutt.

Disse har invitert inn Norsk kulturskoleråd som medvertskap for å profilere ”den norske kulturskolemodellen” – med bredde og topp. Vi ønsker å bruke anledningen til å vise fram underveksten av unge musikktalenter som gror fram i den norske kulturskolen. Ønsket er å få et hundretalls dyktige musikere på banen ved denne anledningen, og det hele skal ende opp i en storstilt konsert i Operaen 24. april 2010.

Prisen for å gjennomføre denne flotte og verdifulle synliggjøringen av den norske kulturskolen beløper seg til 500 000 kroner.

Tove Paule, Erik Fosnes Hansen og Nils Ole Oftebro var noen av bidragsyterne da Trond Giske og Tove Karoline Knutsen inviterte til Nasjonalt Kultursamråd på Stortinget i går.

Rundt åtti representanter fra de tre regjeringspartiene samt representanter fra ulike sektorer i norsk kulturliv var i går ettermiddag samlet for å lytte til innspill og oppsummere punkter til Kulturløftet II.

Sanger og låtskriver Ingrid Olava åpnet samrådet med musikk fra sin kommende plate før kulturminister Giske tok ordet: – Dette er en spesiell konferanse. Det er nøyaktig fire år siden kulturløftet ble presentert i forbindelse med stortingsmeldingen om kultur. Det var første gang vi inviterte kulturlivet inn for å lytte til tankene bak kulturløftet. Kulturløftet var et samlet tilsvar til Bondevikregjeringens kulturmelding. Vi ville ha en kulturpolitikk som var like forpliktende og målbar som politikken på andre områder, manifestert i punkt nr. 1 om at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur. I dag er vi samlet for å diskutere veien videre, og den veien heter Kulturløftet II, sa Giske.

Idrettspresident Tove Paule stilte til samrådet som representant for frivilligheten, og forsamlingen kunne nikke gjenkjennende da Paule innledet med å si at ”dugnad er så typisk norsk at det rasler ned over ryggen på deg når du hører det”. – Likevel er dugnadsånden i Norge helt spesiell, fortsatte hun. – Norge er på verdenstoppen i dugnad og frivillighetsarbeid, men fremdeles har idrettslag over hele landet mangel på frivillige, på trenere og ledere, og på penger til anlegg. Frivillighet spiller en stor og viktig rolle i samfunnet, men vi ser at samfunnsendringer er en trussel for frivilligheten. Man må kunne lønne nye trenere med annet enn knapper og glansbilder, sa Paule, og understreket idrettens behov for en forutsigbar og langsiktig finansiering.

Løft, ikke bare løfte
Filmprodusent Jon M. Jacobsen roste den rødgrønne regjeringen for sin satsing på norsk film.
- De rødgrønne har all grunn til å være stolte. Folk er stolte av norsk film, vi har virkelig fått til noe. De tre viktigste målsetningene er nådd: En markedsandel på 25 prosent, 24 filmpremierer i år, og maksimal eksport av norsk film. Dette er bemerkelsesverdig, sa Jacobsen, og rettet en direkte takk til Trond Giske. Jacobsen tok deretter til orde for vern av opphavsretten: – Regjeringen må fremstå som opphavsrettens beskyttere. At man skal kunne ha råderett over det man har skapt, og muligheten til å tjene penger på det, bør være hevet over enhver konklusjon. Fremtiden tilhører ikke Pirate Bay, sa Jacobsen, og fikk støtte av forfatter Erik Fosnes Hansen som omtalte ulovlig nedlasting som rent tyveri.

Hansen uttrykte også bekymring for bokbransjen, som for tiden lider under ugunstige rabattordninger og digitalisering. – Litteraturen er ikke så synlig som før, og det tjenes ikke penger i noe annet ledd enn i krimmen. Krim er selvsagt bra, men det må være rom for begge deler. Som en kanal for synliggjøring av litteratur nevnte Hansen styrking av bibliotekene, og bibliotekenes mulige fremtidige rolle. Han refererte til suksessen ved etableringen av Litteraturhuset i Oslo, og fremla et ønske om at bibliotekene i likhet med Litteraturhuset skal være arnested for debatt, litteratur og kunstopplevelser. Hansen var imidlertid ikke bare bekymret: – I løpet av de fire årene som har gått siden vi var samlet her sist må vi fastslå at ting faktisk har skjedd. Kulturpolitikk i Norge er blitt noe helt annet. Før kunne man frykte at løfter om satsing var bare ord, mens nå ser vi at det ligger realiteter bak ordene. Kulturløftet har vært et reelt løft, ikke bare et løfte. Det har gjort inntrykk, avsluttet Hansen.

Kunstartene møtes i teateret
Nils Ole Oftebro snakket til forsamlingen som representant for eliteteateret i Norge, men poengterte at teateret slett ikke var FOR eliten. -Teater er det å kunne fortelle, sa Oftebro. Filmen har brakt teateret ut til dere alle sammen, og det vi trenger nå er at dere alle kommer inn til oss. Hvert år går det like mange mennesker i teater som på fotballkamper. Men hvor mye oppmerksomhet får egentlig teater i forhold til fotball? Situasjonen for institusjonsteaterne har endret seg. Vi må klare å lage noe som engasjerer vanlige mennesker, og for å gjøre dette må det satses mer på de store institusjonene. Det vil gjøre oss flinkere, og samtidig gi oss større forpliktelser. Det vil også gi oss en større mulighet til å heve nivået, ta vare på språket vårt, og engasjerer forfattere, musikere og malere. I små kulturland som Norge er det viktig at de ulike kunstartene møtes, og teateret er et sånt sted, sa Oftebro.

Alle får mer
Asta Busingye Lydersen representerte ikke en konkret organisasjon eller institusjon, men holdt sitt innspill på vegne av det frie kunstfeltet. Hun tok opp de utfordringene som følger med en tilværelse som frilansmusiker og frilansartist, og etterlyste bedre støtteordninger for utøvere innen det frie kunstfeltet. – En del samordning og forenkling har gjort det lettere å skrive støttesøknader, og en del ordninger fungerer også veldig bra. Men ofte har midlene som tildeles blitt spredt over for mange utøvere, med det resultat at støtten som gis kun dekker en viss del av prosessen, og mottakeren blir sittende med et halvferdig produkt uten muligheter til å finansiere resten. Mitt ønske er at midlene skal ha en reell effekt utover å bare være starthjelp. Noen har ymtet frempå om at for mange støtteordninger fører til en klientifisering av kunsten på det frie feltet, men dette er bare tull, sa Lydersen. – Kreative næringer er en av de raskest voksende næringene i Norge og Oslo. Gode støtteordninger er med på å fremme en positiv byutvikling, fordi kultur promoterer Norge og gir oss en nasjonal stolthet. Nå etterlyser vi mye større gjennomstrømming og åpnere dører mellom institusjonene og det frie kunstfeltet. For alle får mer ved den nye satsingen til den rødgrønne regjeringen, slo Lydersen fast.

Geir Ulseth, musikksjef i NMF

Norge er et av verdens ledende land på korps, og vi har ett godt utbygd høyskolesystem som utdanner mange og gode instrumentalister. Nå er det på tide å gjøre noe med dirigentutdanningen. Musikklivet er profesjonalisert gjennom de siste 20-30 år, og behovet for ett faglig løft også innen dirigentyrket som profesjon er påtagende. Korpsene rundt i Norges land har med sine 70000 medlemmer vært gode samfunnsbyggere de siste 100 år, og spesielt skolekorpsene bygger gode sosiale nettverk i lokalsamfunn på tvers av aldersgrupper. Alle disse korpsene fortjener topp utdannet pedagogisk lærekrefter, noe de for det aller meste får gjennom at grunnopplæringen stort sett blir utført i kulturskolene. Med 1200 skolekorps med sine juniorkorps, samt 500 voksenkorps, har vi altså ca 2500 stillinger som korpsdirigent. Dette betyr et behov for 100 nye dirigenter hvert år, mens antallet som utdannes pr i dag er nærmere 10.
Det bør derfor sikres og utvikles minimum 90 nye studieplasser for grunnutdanning i korpsdireksjon.

1 prosent av statsbudsjettet til kultur
Opptrappingen av kulturbudsjettet til 1 % av statsbudsjettet innen 2014 må fullføres.
2. Levekårene for kunstnere
Levekårsundersøkelsen må følges opp med tiltak for å bedre inntektsforholdene. Skattesystemet, sykepengeordningen, dagpengeordningen og pensjonsvilkårene må gjennomgås og tilpasses kunstnernes yrkesforhold. Den offentlige formidlingen av oppdrag til kunstnere må forbedres.
3. Kulturskole for alle
Kulturskoletilbudet må bygges ut for å nå målet om en kulturskole for alle. Det må fastsettes nasjonale krav til faglig nivå, bredde og kapasitet, og en øvre grense for egenbetalingen – herunder krav til søskenmoderasjon i kulturskolene.
4. Norsk musikk
Satsingen på norsk musikk må videreføres og utvides. De nye tilskuddsordningene og innkjøpsordningen må forsterkes. Opera og orkesterinstitusjonene må gis bedre rammevilkår for sin musikkformidling. NRK og konsesjonsbaserte kringkastere må pålegges å sende en høyere andel norsk musikk på dag- og kveldstid.
5. Kulturbygg
Det må satses på bygging og oppgradering av kulturbygg og andre fysiske fasiliteter for kulturell utfoldelse og kunstneriske aktiviteter der disse behovene fortsatt ikke er dekket.
6. Kunstnerutdanning
Opplæringen i estetetiske fag i skoleverket må styrkes. Det må gis mulighet for tilpasset opplæring og talentutvikling i musikk og dans allerede i grunnskolen. Utdanningstilbudene i musikk og dans i høyere utdanning må gis bedre økonomiske rammevilkår. Statens lånekasse for utdanning må forbedre og utvide sitt tilbud om finansiering av studier i musikk, dans og teaterfag i utlandet.

TKK 2

Tove Karoline Knutsen er kulturpolitiker og sitter i stortingets familie- og kulturkomite. Mandag 22. juni inviterer hun organisasjoner og enkeltmennesker til rådslag om den rødgrønne kulturpolitikken videre. Dette skjer på Høgskolen i Harstad i Rødt Auditorium kl 10.30 – 13.30. Velkommen!
Mer info her

Trond Giske var i går på besøk i Trondheim, hvor han deltok på kultursamråd på Dokkhuset. Kultursamrådet er en av de nitten fylkeskonferansene som skal danne grunnlaget for utformingen av Kulturløftet II, og for Giske var det ekstra moro å lytte til innspill fra kulturlivet i hjemfylket. Otto Homlung fra Trøndelag Teater gikk så langt som til å si at Norge har den beste kulturpolitikken i Europa, og sørget dermed for ekstra inspirasjon til en allerede strålende fornøyd kultuminister.

- Trondheim har et utrolig rikt kulturliv, og det er veldig moro å oppleve både entusiasmen for det kulturløftet vi har gjort, og det store engasjementet for Kulturløftet II som vi nå skal skape sammen. Det som også er veldig inspirerende med samrådet er å se at det er nesten helt slutt på drakampen innad i kulturlivet. Teateret, Olavsfestdagene og muséet sammen med folk fra frivillig kulturarbeid, kor, korps, konsertarrangører og teatergrupper – alle sammen unner hverandre suksess. Og det tror jeg er en viktig konsekvens av kulturløftet.

Større og mindre aktører fra kulturlivet i Sør-Trøndelag var i går ettermiddag samlet i Dokkhuset, hvor kulturministeren og stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul (Ap) kunne glede seg over stort engasjement og gode innspill.

Kenneth Teigen fra Birka, nasjonalt senter for kunst og håndverk, var en av de første til å gripe mikrofonen: – Jeg vil berømme Rennebu kommune for positiviteten de viser til det arbeidet vi gjør, åpnet Teigen. – Birka har nylig mottatt 1,2 millioner kroner fra staten for å kunne styrke blant annet produktutvikling, design og markedsføring, og disse midlene er vi helt avhengige av. Meldingen til kulturministeren var klar: Norsk kulturhåndverk vil på lista!

Bernt Brevik fra museet Kystens Arv brukte sine fem minutter godt, og tok blant annet opp skjæringsfeltet mellom kultur og reiseliv og kultur og næringsliv. – Vi må ikke alle holde på innenfor hver våre boks, sa han, og minnet også forsamlingen på viktigheten av å ta vare på kulturarven vår. Rissa kommune vedtok i går at Kystens Arv skal motta 6 millioner kroner, noe Brevik omtalte som et reelt løft for museet. – Jeg ønsker at kystkulturen i Trøndelag skal være kjent som en særegenhet ved Trøndelag, og for at dette skal være mulig på den holdes ved like, avsluttet han.

Harald Lund fra Kulturskolen i Melhus kom med et hjertesukk og en oppfordring:
- Jobben min fører til at jeg har mange hatter. Jeg har ansvar for både kulturskolen, den kulturelle skolesekken og Ungdommens Kulturmønstring. Når dere nå skal lage Kulturløftet II, prøv å se linker mellom de tre søylene. Her er det mye å samarbeide om, og det er akkurat de samme barna vi finner innenfor disse tre kategoriene.

Otto Homlung fra Trøndelag Teater var en av kveldens siste talere og roste kulturministeren for hans innsats i norsk kulturpolitikk. – Jeg har opplevd en del kulturministre i mitt liv, og felles for dem alle har vært at de i stor grad har kommet med store ord og mange floskler. Men for to dager siden var jeg i Oslo på innspillskonferanse om scenekunst. Og der stod Trond Giske og kunne vise til helt konkrete punkter som skal gjennomføres for å løfte og sikre norsk kulturliv. Vi er veldig privilegerte i Norge. Det er ikke er eneste land i Europa som har en kulturministers med en slik tydelighet. Finanskrisen har forårsaket kulturnedskjæringer verden over, men kulturlivet i Norge har merket lite til krisen. Og det er kun takket være kulturpolitikken til den rødgrønne regjeringen.

Trond Giske har i den siste tiden reist rundt i hele landet for å motta gode innspill til utformingen av de nye punktene til Kulturløftet II, og i går var altså turen kommet til Trøndelag. – Jeg håper at entusiasmen rundt utformingen av Kultuløftet II blir omsatt i en iver etter å få til det flertallet vi trenger for å i det hele tatt kunne gjennomføre et Kulturløftet II, avsluttet Giske.

Norsk kulturforum vil spille inn følgende momenter til nytt kulturløft:

Kulturloven
Det gjenstår fremdeles mye arbeid for å sikre et mangfold av kulturtilbud over hele landet, og gi kulturen tyngde og status. Kulturloven må forankres på alle nivå som grunnlag for en langsiktig, helhetlig og forutsigbar kulturpolitikk. Det må videre settes fokus på samarbeid og samhandling mellom nivåene.

Lokalt kulturløft
Vi har sett et kraftig løft for kulturen på statlig nivå i inneværende stortingsperiode. Det er behov for et tilsvarende lokalt og regionalt kulturløft. Som på nasjonalt nivå, er det også på lokalt og regionalt nivå ikke mulig å innfri målene på kulturområdet uten økte kulturmidler. Det er behov for en kraftig oppvurdering av den rollen kunsten og kulturen spiller også på lokalt og regionalt nivå.
• Sikre kulturfaglig tilretteleggerkompetanse på alle nivå for å sørge for langsiktig, helhetlig og forutsigbar kulturpolitikk lokalt, regionalt og nasjonalt
• Sikre at lokale og regionale kulturinstitusjoner, profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere og frivillige kulturorganisasjoner har forutsigbare rammevilkår og utviklingsmuligheter

Kulturarenaer
Sikre kulturlivet steder å være som tilfredsstiller behovet for møteplasser, aktivitetslokaler og formidlingslokaler for hele bredden av et mangfoldig kulturliv. Kulturarenaer bør ha de samme rammevilkår som idrettsarenaer. Regelverk og støtteordninger må stimulere til kvalitet, fleksibilitet, sikkerhet og sambruk. Regelverk og støtteordninger bør omfatte både rehabilitering, oppgradering og nybygg.

Med vennlig hilsen
Norsk kulturforum

I Bø—ved Høgskolen i Telemark—blir det drive ei kunstfagleg eittårig forfattarutdanning, kjent som Forfattarstudiet i Bø. Det blei i si tid oppretta etter initiativ og aktivt press frå Den norske Forfatterforening. Studiet har gjennom åra uteksaminert mange studentar som har etablert seg som forfattarar med tydelege skjønnlitterære røyster i den norske bokheimen.

Utdanninga er dyr i samanlikning med dei fleste reint kunnskapsproduserande utdanningane, jf. også kostnadskategoriane for andre kunstfaglege studium, t.d. ved dei to kunsthøgskolane i Oslo og Bergen. Ekstern finansiering er no ein føresetnad for å halde ved lag studiet, sjølv om søkjartala er gode, studenttala oppfylte og resultata svært smigrande for institusjonen.

Studiet høyrer heime i styrings- og budsjettstrukturen under Kunnskapsdepartementet. Kan det likevel tenkjast ei kopling mellom KD og KKD/Kulturløftet II for å sikre ei så litteraturproduserande og skriftkulturstimulerande utdanning som Forfattarstudiet?

Et av særtrekkene ved norsk kulturliv er koplingen mellom det profesjonelle kulturlivet og amatørene. I de fleste europeiske land er det et klart skille mellom amatørene og de profesjonelle. Det samarbeidet som vi finner mellom amatører og profesjonelle i Norge er som en kulturell dugnadsånd; i alle fall er det helt genuint for norsk kulturliv.

Mange store prosjekter over det ganske land er avhengig av “kulturelskerne” eller amatørene, både som viktige medspillere og medhjelpere organisatorisk og kunstnerisk. Hva hadde Den Norske Opera kunnet gjøre land og strand rundt uten amatørene? Eller Brazz Brothers? Eller alle de profesjonelle utøverne som engasjeres av kor, korps og orkestre rundt omkring; enten det er en Njål Sparbo eller en Hanne Krogh. Mange mindre kjente profesjonelle utøvere bor rundt om i Norge og arbeider i feltet mellom fast kulturjobb og freelancevirksomhet. Disse ville ikke kunne livnære seg uten et amatørkulturliv som freelancearbeidsgivere.

Den synergieffekten som oppstår mellom den profesjonelle og amatøren er et viktig bidrag til at kulturlivet får utvikle seg videre, både kunstnerisk og organisatorisk. Ikke minst i forhold til barn og ungdom. Verdien av at unge mennesker får en mulighet til å delta i samspill med profesjonelle utøvere som fiolinisten Henning Kraggerud, forfatteren Lars Saabye Christensen eller slagverkeren Nasra Omar, kan ikke måles i kroner og øre.

Vi vet at når rammevilkårene for barn og unge er til stede slik vi ser det eksempelvis med rockebrakkene som er satt opp over det ganske land, blomstrer kreativiteten og nyskapingen.Det samme gjelder når man klarer å skape møteplasser for kulturelle samspill på tvers av grenser; forskjellig kultur, forskjellig alder, forskjellig nivå m.m., Samtidig som det da legges til rette for et utviklende kulturliv for alle parter. Et kulturliv som er med på å bringe oss inn i framtida, skape nye kulturuttrykk og gi nye kulturinntrykk.

Men, dette kulturlivet må få rammevilkår slik at det overlever. Vi må øke støtteordningene slik at det er mulig for de lokale ildsjelene å skape møteplasser for grenseoverskridende kultur, enten det være seg alder, kompetanse eller etnisitet.

Vi vet at mange profesjonelle kunstnere har dårlige levekår. Min overbevisning er at å gi et litt større bidrag til lokale kulturtiltak enn det som gis i dag, vil gjøre det mulig for flere profesjonelle å livnære seg i lokalsamfunnet.

Penger som genereres inn i grenselandet mellom amatør og profesjonell vil i de fleste sammenhenger gi det flerfoldige igjen per investert krone enn penger som genereres kun mot det profesjonelle kulturlivet. Et Juleoratorium av Bach vil kanskje ha et budsjett på 250 000 dersom man besetter kor og orkester med en grunnstamme av amatører. Jag gadd vite hva det ville koste å sette opp tilsvarende for et helprofesjonelt kor og orkester. Samtidig vil jeg peke på at et blomstrende amatørkulturliv høyst sannsynlig er med på å skape økte publikumstall også for det profesjonelle kulturlivet idet man øker kulturbevisstheten hos den enkelte kulturutøver og kulturkonsument.

Den amatørkorsangeren som har vært med å synge Ketil Bjørnstads Messe for en såret jord eller Juleoratoriet av Bach, vil sannsynligvis oppsøke tilsvarende konserter ved leilighet.

Konklusjonen min er klar: Se på verdien av en kulturbredde som innebefatter alle kulturelle uttrykk og samspillet mellom disse og vis dette tydelig gjennom de bevilgningene som gjøres!