Kulturløftet

Landslaget for lokal- og privatarkiv, LLP, organiserer arkivinstitusjoner som by- og fylkesarkiv, Interkommunale arkiv og abm-institusjoner som oppbevarer historiske arkiv.

Vi vil vise til St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 (den såkalte Kulturmeldinga) der kapitlet ”Meir heilskapleg dokumentasjon av samfunnsutviklinga” sa:
”Siktemålet er å følgja opp med ei større kartlegging om det norske arkivlandskapet for å få eit samla oversyn som kan nyttast som grunnlag for planlegging og initiativ over eit breiare felt, mellom anna som grunnlag for prioriteringar innanfor den støtteordninga for privatarkiv som det er semje om at ABM-utvikling skal forvalta. Den statlege støtteordninga for privatarkiv som vart varsla i abm-meldinga, bør ha ei todelt innretning. Det eine elementet vil vera å stø arbeidet med berging, ordning og katalogisering, det andre å stø ulike formidlingstiltak.”. Både i kultur- og i ABM-meldinga fra 1999 omtales ”støtteordninga for privatarkiv som det er semje om at ABM-utvikling skal forvalta”. LLP skulle ønske den nå ble realisert i kulturløftet II!

Privatarkiv er arkiv etter organisasjoner, bedrifter og personer og de tas vare på av mange slags institusjoner, MEN svært mye går tapt! Om vi så å si bare tar systematisk vare på det offentliges arkiver, gjør vi samfunnets hukommelse ”halv”. Det blir som om bare mannen skulle få lov til å fortelle historien om et ekteskap (Gudmund Valderhaug). Vi har fra i fjor fått en arkivstatistikk som viser at av den totale bestanden papirarkiv – i 33 arkivinstitusjoner – i forfjor var bare 13,5% fra privat sektor. Et krafttak trengs derfor for at vi skal få en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon. ABM-utvikling må derfor få en støtteordning for privatarkiv på plass for å kunne styrke innsatsen på arkivområdet i hele landet som forutsatt i de nevnte meldingene.

I tillegg trenger vi en helhetlig nasjonal arkivpolitikk som ikke bare gjelder statens egne arkivinstitusjoner, bl.a. må statlige tilskudd gis til digitalisering av private, kommunale og fylkeskommunale arkiv. En nasjonal digital satsing må tuftes på en helhetlig tenkning som inkluderer kulturarvmateriale fra ulike typer institusjoner og sektorer. Folk har behov for tilgang til samfunnets arkiver – både statlige, kommunale og private (bedrifter, organisasjoner og personer). Det er vesentlig for den demokratiske retten til kunnskap i vårt samfunn og må ligge til grunn for et digitaliseringsløft.
Som ledd i digitaliseringsløftet må arkivportalen.no (arkivenes kanal inn til et abm-søk) sikres statlig driftsstøtte; arkivforskning og utgivelse av et arkivfaglig tidsskrift bør også støttes.

44 institusjoner i Norge betegnes som arkivinstitusjoner: Arkivverket (Riksarkivet, 8 statsarkiv og samisk arkiv), 5 byarkiv, 5 fylkesarkiv, 9 interkommunale arkiv og 15 spesialarkiv. Lokale og regionale arkivinstitusjoner (de ikke-statlige) har like mye og viktig materiale som Arkivverket. I tillegg oppbevares historiske arkiver i en del museer og bibliotek.

Ellen Røsjø, Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP)