Kulturløftet

Tove Paule, Erik Fosnes Hansen og Nils Ole Oftebro var noen av bidragsyterne da Trond Giske og Tove Karoline Knutsen inviterte til Nasjonalt Kultursamråd på Stortinget i går.

Rundt åtti representanter fra de tre regjeringspartiene samt representanter fra ulike sektorer i norsk kulturliv var i går ettermiddag samlet for å lytte til innspill og oppsummere punkter til Kulturløftet II.

Sanger og låtskriver Ingrid Olava åpnet samrådet med musikk fra sin kommende plate før kulturminister Giske tok ordet: – Dette er en spesiell konferanse. Det er nøyaktig fire år siden kulturløftet ble presentert i forbindelse med stortingsmeldingen om kultur. Det var første gang vi inviterte kulturlivet inn for å lytte til tankene bak kulturløftet. Kulturløftet var et samlet tilsvar til Bondevikregjeringens kulturmelding. Vi ville ha en kulturpolitikk som var like forpliktende og målbar som politikken på andre områder, manifestert i punkt nr. 1 om at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur. I dag er vi samlet for å diskutere veien videre, og den veien heter Kulturløftet II, sa Giske.

Idrettspresident Tove Paule stilte til samrådet som representant for frivilligheten, og forsamlingen kunne nikke gjenkjennende da Paule innledet med å si at ”dugnad er så typisk norsk at det rasler ned over ryggen på deg når du hører det”. – Likevel er dugnadsånden i Norge helt spesiell, fortsatte hun. – Norge er på verdenstoppen i dugnad og frivillighetsarbeid, men fremdeles har idrettslag over hele landet mangel på frivillige, på trenere og ledere, og på penger til anlegg. Frivillighet spiller en stor og viktig rolle i samfunnet, men vi ser at samfunnsendringer er en trussel for frivilligheten. Man må kunne lønne nye trenere med annet enn knapper og glansbilder, sa Paule, og understreket idrettens behov for en forutsigbar og langsiktig finansiering.

Løft, ikke bare løfte
Filmprodusent Jon M. Jacobsen roste den rødgrønne regjeringen for sin satsing på norsk film.
- De rødgrønne har all grunn til å være stolte. Folk er stolte av norsk film, vi har virkelig fått til noe. De tre viktigste målsetningene er nådd: En markedsandel på 25 prosent, 24 filmpremierer i år, og maksimal eksport av norsk film. Dette er bemerkelsesverdig, sa Jacobsen, og rettet en direkte takk til Trond Giske. Jacobsen tok deretter til orde for vern av opphavsretten: – Regjeringen må fremstå som opphavsrettens beskyttere. At man skal kunne ha råderett over det man har skapt, og muligheten til å tjene penger på det, bør være hevet over enhver konklusjon. Fremtiden tilhører ikke Pirate Bay, sa Jacobsen, og fikk støtte av forfatter Erik Fosnes Hansen som omtalte ulovlig nedlasting som rent tyveri.

Hansen uttrykte også bekymring for bokbransjen, som for tiden lider under ugunstige rabattordninger og digitalisering. – Litteraturen er ikke så synlig som før, og det tjenes ikke penger i noe annet ledd enn i krimmen. Krim er selvsagt bra, men det må være rom for begge deler. Som en kanal for synliggjøring av litteratur nevnte Hansen styrking av bibliotekene, og bibliotekenes mulige fremtidige rolle. Han refererte til suksessen ved etableringen av Litteraturhuset i Oslo, og fremla et ønske om at bibliotekene i likhet med Litteraturhuset skal være arnested for debatt, litteratur og kunstopplevelser. Hansen var imidlertid ikke bare bekymret: – I løpet av de fire årene som har gått siden vi var samlet her sist må vi fastslå at ting faktisk har skjedd. Kulturpolitikk i Norge er blitt noe helt annet. Før kunne man frykte at løfter om satsing var bare ord, mens nå ser vi at det ligger realiteter bak ordene. Kulturløftet har vært et reelt løft, ikke bare et løfte. Det har gjort inntrykk, avsluttet Hansen.

Kunstartene møtes i teateret
Nils Ole Oftebro snakket til forsamlingen som representant for eliteteateret i Norge, men poengterte at teateret slett ikke var FOR eliten. -Teater er det å kunne fortelle, sa Oftebro. Filmen har brakt teateret ut til dere alle sammen, og det vi trenger nå er at dere alle kommer inn til oss. Hvert år går det like mange mennesker i teater som på fotballkamper. Men hvor mye oppmerksomhet får egentlig teater i forhold til fotball? Situasjonen for institusjonsteaterne har endret seg. Vi må klare å lage noe som engasjerer vanlige mennesker, og for å gjøre dette må det satses mer på de store institusjonene. Det vil gjøre oss flinkere, og samtidig gi oss større forpliktelser. Det vil også gi oss en større mulighet til å heve nivået, ta vare på språket vårt, og engasjerer forfattere, musikere og malere. I små kulturland som Norge er det viktig at de ulike kunstartene møtes, og teateret er et sånt sted, sa Oftebro.

Alle får mer
Asta Busingye Lydersen representerte ikke en konkret organisasjon eller institusjon, men holdt sitt innspill på vegne av det frie kunstfeltet. Hun tok opp de utfordringene som følger med en tilværelse som frilansmusiker og frilansartist, og etterlyste bedre støtteordninger for utøvere innen det frie kunstfeltet. – En del samordning og forenkling har gjort det lettere å skrive støttesøknader, og en del ordninger fungerer også veldig bra. Men ofte har midlene som tildeles blitt spredt over for mange utøvere, med det resultat at støtten som gis kun dekker en viss del av prosessen, og mottakeren blir sittende med et halvferdig produkt uten muligheter til å finansiere resten. Mitt ønske er at midlene skal ha en reell effekt utover å bare være starthjelp. Noen har ymtet frempå om at for mange støtteordninger fører til en klientifisering av kunsten på det frie feltet, men dette er bare tull, sa Lydersen. – Kreative næringer er en av de raskest voksende næringene i Norge og Oslo. Gode støtteordninger er med på å fremme en positiv byutvikling, fordi kultur promoterer Norge og gir oss en nasjonal stolthet. Nå etterlyser vi mye større gjennomstrømming og åpnere dører mellom institusjonene og det frie kunstfeltet. For alle får mer ved den nye satsingen til den rødgrønne regjeringen, slo Lydersen fast.