 |
Kultur for likestilling?
I 2008 var under 10 prosent av hovedartistene på de største norske musikkfestivaler kvinner. I teatrene holder kvinner en tredjedel av sentrale posisjoner i produksjonen og i de filmene som ble finansiert med offentlige midler i 2008 var bare åtte prosent av nøkkelpersonene, det vil si produsent, manus og regi, kvinner.
Den rød-grønne regjeringa har både i forbindelse med filmmeldingen som kom i 2007 og i forbindelse med scenekunstmeldinga tatt likestilling i kunstneriske virksomheter opp som egen sak. Kulturdepartementet har satt likestilling på dagsorden ved blant annet å ta initiativ til programmet som skal bidra til å rekruttere kvinner til ledende stillinger innenfor scenekunst, film, musikk og tv.
Dette er tvingene nødvendig for fortsatt store forskjeller på kvinner og menn som arbeider med kunstnerisk virksomhet. Jeg mener at kulturlivet må ta likestillingsutfordringene på alvor og sørge for at kvinner får samme muligheter som menn til å utvikle seg som kunstnere. Ikke minst er det viktig å slå fast at likelønn er et mål, også i kulturlivet.
Rapporten “Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold” som Telemarksforsking-Bø har laget på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet skriver. ”Kvinnene har fortsatt gjennomgående lavere kunstneriske inntekter enn menn. Faktisk er inntektsforskjellene mellom kjønnene større når vi korrigerer for heltidskunstnere. Vi ser også at inntektsforskjellene er til menns fordel i typisk kvinnedominerte kunstneryrker som for eksempel det visuelle feltet. Vi må derfor konkludere med at ved sammenlikning av heltidskunstnere forsterkes inntrykket av kjønnsforskjeller i kvinners disfavør – både i absolutt og i relativ forstand. I snitt er inntektsforskjellen på ca 80 000 kroner for heltidskunstnere eller ca 35 % høyere for menn enn kvinner”.
Likestillingsdebatten i kulturlivet er satt på dagsorden, jeg er glad for de initiativ Departementet har tatt som skal bidra til å rekruttere kvinner til ledende stillinger innenfor scenekunst, film, musikk og tv. Dette er likevel ikke nok, institusjonene må ta likestillingsutfordringene på alvor og sørge for at kvinner får samme muligheter som menn til å utvikle seg, og dermed legge grunnlag for en likelønnsutvikling. Jeg mener det også må vurderes andre tiltak som f. eks. kvotering. Dette er viktig for kunstnerisk utvikling for mangfold og for tilbudet til publikum.
Hva mener dere om dette, gi tilbakemelding.
Vist 263 ganger. Følges av 2 personer.
Kommentarer
Er du nå så helt “hakkane” sikker på dette May Elisabeth?
La oss ta en grov titt.
Sentral politikk:
Ja, vi har en mann som kulturminister. Han fremstår i dag (muligens) som historiens desidert beste, mest effektive og klarsynte. MEN . . . . før ham finner vi . . . ikke mindre enn 15 sammenhengende år med kvinner i den samme posisjon.
Lokal politikk:
Det finnes vel ikke et eneste område innen politikken hvor utjamningsprofilen har til de grader slått til som innen fagfeltet kultur. Uten å ha sjekket dette inngående innbiller jeg meg at i hovedutvalg for kultur er godt besatt av kvinner rundt om i kommunenorge.
Lokalt byråkrati:
Om det er utjamningsprofil eller ikke som har slått til skal det ikke menes noe om, men stillinger som kultursjef, seksjonsleder eller områdeansvarlig for kultur er vel i dag ikke akkurat underrepresentert av kvinner i det ganske land.
Organisasjoner:
Så lenge vi hadde de 3 R’ene var de ledet av kvinner.
De 2 R’ene som i dag er igjen ledes fremdeles av kvinner.
Når Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design fikk ny direktør falt valget riktignok på en mann, men du verden som ledergruppen og resten av administrasjonen er fylt opp av kvinner.
Mfo er vel muligens å regne som hovedfagorganisasjonen innen kulturfeltet. Denne blir ledet av en kvinne.
For øvrig
. . . blir Norges korforbund ledet av en kvinne
. . . blir Norsk rockeforbund ledet av en kvinne
. . . ble/blir Bodø Sinfonietta ledet av en kvinne – om den samme leder Nordnorsk Symf ork. vet jeg ikke.
Jeg blir vel litt overrasket over din lønnsargumentasjon, men stoler på at du har rett. Allikevel kan jeg, ut fra mitt ståsted, forsikre deg og at det innen bandkonstellasjoner (danse- eller rocke-) eksisterer særdeles liten grad av lønnsforskjeller for lik jobb. En dirigent (kor eller korps) blir, hva jeg vet, lønnet etter innsats og nivå og spørsmål om kjønn kommer normalt ikke på tale. En aktør/fagslærer innen vår desidert største kulturscene (skolen) får godt/dårlig (men likt) betalt uavhengig av hvilket kjønn denne besitter.
Framtiden
Om den er det vanskelig å spå, men sist jeg så (og hørte) storstasningsområdet ”Ungdomssymfonikerne” slo det meg at dersom dette er å betrakte som representativ trend for framtiden/utviklingen vil muligens våre symfoniorkestre være i fare for å ende opp som dameorkestre.
Kor og korps er desverre generelt noe overrepresentert av kvinner.
Kulturskolene har sine årlige målinger hvor bla.a kjønn er et tema. Sjekk disse og se hvilket kjønn som muligens dominerer.
Til slutt:
Du siterer rapporten “Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold” fra 2006 og i denne forbindelse har jeg lyst til å tillegge at når jeg på en forelesning under kulturlederstudiet på Hit, Bø konfronterte Mari Torvik Heian (og bisitter proff. Per Mangset) om den ovenfor nevnte argumentasjonen kom det klart fram at dette ikke var sider som norsk kulturforskning og den nevnte rapporten fra Telemarksforsking foreløpig hadde tatt hensyn til. Dine utvalgte sitat bør derfor (ut fra hva de sa) kun sikte til generelle lønnsforskjeller eller målinger innen svært spesifikke yrkesgrupper. Når det gjelder fordelingen av kvinner kontra menn i lederposisjoner har denne rapporten ikke tatt stilling til dette.
Ikke forstå meg dit hen at jeg anser det som problematisk med kvinner i ledende posisjoner. Jeg har til dags dato ikke møtt noen som gjør god/dårlig jobb på grunn av kjønnsfordeling. Mitt bidrag går mer på å nyansere dine bekymringer i noen grad og å fortelle at ute i det generelle kulturelle liv er det nok kanskje ikke en spesielt betent krise over kvinners antall og possisjon. Jeg tipper at det nok finnes andre fag- eller politiske områder hvor dette muligens fortjener større fokus.
Alikevel er det fint at du tar opp spørsmålet om å vurdere andre tiltak som f. eks. kvotering, dette sett i forhold til kunstnerisk utvikling for mangfold og for tilbudet til publikum.
Man skal ikke med dette se bort fra at det på sikt kan resulter i flere menn i ledende kulturstillinger.