Kulturløftet

INNSPILL TIL KULTURLØFTET II.

Noen av hovedpoengene som flere spilte inn på kulturløftet i Oslo var:
Oppfølging av levekårsundersøkelsen. Mulig å opparbeide pensjons- og trygderettigheter
Skuespiller-/kunstner-pool
Flere kunstnerstipender og øke varigheten til 10år
Bedre formidlingstjenester
Kulturskolen
Ikke svekke åndsverksloven og kamp mot ulovlig nedlasting
Utdeling av bøker til alle barn tre ganger i løpet av oppveksten
Staten kjøper Snelda og oppretter nasjonalt senter for minoritetskultur
Flere kompanier inn på post 78
Styrke bibliotekene, moderne bibliotek.
Kunst til befolkningen, er det viktigste innenfor kulturen.
Institusjonene var for kulturmoms mens enkeltkunstnerne var mot.

Konkrete innspill fra:
Musikkdramatikk NOPA: (opera, musikaler, osv)
Mer musikkdramatikk inn på scenene.
Utfordringer: Mye investeringer som må gjøres, på grunn av egen inntjening, Oslo som Trondheim.
Musikalene ikke en stor satsing, pga synes at denne gruppen er lavterskeltilbud.
Tillegg: nedgang i inntekter på grunn av nedlastninger på nett 40%.

Frie senekunst:
Andelen må økes fra 6% til 15% fram til 2015.
Følg opp Løkenutvalget for struktur, dvs basis virksomhetsstøtte: Flere kompanier inn på såkalt post 78. I forhold til Løkenutvalget – er de enige.
Innenfor musikk. Veldig godt, bra øvingshotell. Staten må opptre som drahjelp, fordi kommunen da følger opp.

Norske forfatterforeningen: (med notat)
Langsiktig stipendpolitikk, som økes med friske midler.
Bibliotekpolitikk, må prioriteres. Bibliotek er en viktig kulturinstitusjon som er genial men dessverre lite ressurser.
Bibliotek må finnes der hvor folk bor, de er lokalbefolkningens møteplass, åpningstider og gode bibliotekarer.
Formidlinger til Innkjøpsordningene: gode formidlingsordninger – må ha gode løsninger på dette.

Kulturspeilet:
Styrke musikk tilbudet for barn og ungdom. Se til Venezuela – fattig symfoniorkester. Ungdommer trenger noe å bry seg om og strekke seg etter.

Norsk oversetterforening:
Levekårsundersøkelsen, skatt, pensjon og trygd.
Folk i kultursektoren har dårlige goder, eller de dårligste.
Opphavsretten må styrkes.

Musikernes fellesorganisasjon:
Mye ugjort under kulturskolen. Bedre tilbud og sikre faglig kvalitet blir godt nok og statlig politikk på at prisen ikke blir så høy at det bare blir for de rikeste.
Det står dårlig til med kunstnerne (levekårsundersøkelsen)
Norsk musikk. De nye tilskuddsordningene og innkjøpsordninger må forsterkes.
Bedre trygdeytelse i folketrygden.
Kulturmoms: ikke bra. Ikke bra for de små organisasjoner/ frivillige arrangører, og for mange medlemmer som produserer eller arrangerer konserter ønsker ikke dette. Hva med kulturmoms som gjelder for de som vinner på det, og ikke omvendt på de som taper.

Norske dansekunstnere:
74% av medlemmer bor i Oslo og omeng.
Gjennomsnittet av kvinnelige koreografene hadde 74kr timen fra kunstnerisk arbeid.
Ansatt i en allianse:
Fokus på kunstnerisk utdannelse.
10 nye dansegrupper. Og varighet opp til 10 år.
Spilletidsgaranti for turne og gjestspill opprettes.
Nye produksjonslokaler for profesjonell dansekunst opprettes der det er behov.

Foreningen for minoriteter, og Radiolatinamerike:
Vanskelig for Radinlatinamerika.
Bedre rammevilkår
Trenger forskjellig musikk på radio, ikke bare moderne pop-musikk.

Norske barne og ungdomsbokforfattere.
Kunstnerpolitikken: egne stipend til denne gruppen. Viktig med norsk litteratur.
Liten oppmerksomhet og økonomi i denne gruppa.
Flere stipender.
Antall statlige arbeidsstipend til 10
Bibliotekarene må kurses og holdes oppdatert på norske barnebøker.
Krav til skolebibliotek og kursing for alle norsklærene om norske bøker.
Gratis bøker til alle barn 3 ganger i løpet av oppveksten. 3år, 6 år og siste år på barneskolen.
Skolebibliotek på hver skole, med en fagutdannet bibliotekar i hvert bibliotek.

Norsk skuespilleforbund:
Fildeling kan ikke forekomme.
Øvrig grense på betalig på kulturskolen
Barn på skole må ha lærere med god kunnskap om kultur, for å så lære bort til barn.

Byplanlegging og arkitektur:
I Oslo er det bare rot.
De store institusjonene må plasseres slik at man finner de store byggene. Det må foreligge estetiske og arkitektoniske planer for utbygging.
Behold Nasjonalgalleriet som et kunstsentra. Og bygg vestbanen som en kunsthall.
Mosen må bort fra de frivillige organisasjonene.

Mona Vik (innenfor teater, nå forsker).
i kapittel 9, feil om teater.
Det forekommer ikke utdanning innenfor dukketeater / figurteater.
Figurteater må bli løftet opp.
Støtt figurfestivaler.
Barnas scene.

Barneteater innenfor den frie kulturen.
Skeptisk til at voksne får sitt teater og barn får sitt. Det trengs en riksscene for barn og unge. Nå er det lite offentlig.
Teaterfestivaler: begynner å komme. Det er en fin måte å vise frem det frie teateret. Man vil ha fond hvor man kan søke om penger til teaterfestivaler.

Norsk forfattersentrum:
Formidling av forfattere og de støtter bedre arbeidsvilkår for forfattere. De er en fast post på statsbudsjettet.
Trygge og sikre nåværende organisasjoner økonomisk. De takler ikke at det går så bra. De står midt i stormen.
Folkebibliotekene må styrkes, fordi kulturskolen må samarbeide med biblioteke.
alle mennesker i alle nivåer, må få tilgang på kultur. Alle skal nås – derfor tilrettelegging for mennesker med andre hoder eller fysiske utfordringer.

BOA, bildekunstnerne i Oslo og Akershus.
Kompetansesenter i Oslo, som man har i mange andre kommuner.
Støtte Oslo Open,
Levekårene. Nytt regelverk i NAV.

Norske bildekunstnere:
Levekårsundersøkelsen: strukturelt problem. Markant økning på det visuelle kulturen.
Vedlagsordning: stimulere til utstilling. –
Utstillingsarenaer: f.eks Nasjonalmuseet.

Oslo nye teater:
Oversatte varianter av stykker
Under sterkt økonomisk press.
Mange kommuner kutter i kommunebudsjetter – også i Oslo.
Nytt kulturteater.

Norsk teater og orkestforening
Nasjonalteateret: har ikke fått ”friske penger” på mange år. Viktig at nasjonalteateret får mer resurser.
For kulturmoms. – alle vil tjene på kulturmoms, pga organisering osv. ikke det profesjonelle.
Scenekunstmeldingen må bli fulgt opp.

Norsk bibliotekforening:
Godt fornøyd med bibliotekmeldingen.
Ønsker digitale avtaler, slik at mange bibliotek kan besitte digitale midler. Ønsker bøker, lyd, data spill. Osv.
Folkebibliotek er populære og en fint arena for kulturutstilling.
Oslo kommune er vanskelig: ikke så gode bibliotek.

Dansere og koreografer:
Satse på kultur som er ”Forebyggende arbeid” spesielt rettet inn mot ungdom (Xray).
Snelda: kunstaktiviteter i Bjørvika. Må realiseres. – viktig kulturarena som er forebyggende.
Friplassarena for kunstnere. At kunstnere (alle) skal ha et godt tilbud, selv for de ikke-ressurssterke også.

Rèo Matugas i Dancing Youth
Unge fra etniske og nasjonale språklige minoriteter.
Minoritetsmiljøer for å fremme positive og integrerende aktiviteter.
Å vektlegge tiltak som retter seg mot rasisme, vold, diskriminering og bruk av rusmidler.
Tiltak som retter seg inn mot allsidige aktiviteter både for jenter og gutter med muligheter for kvalifisering til arbeid og utdanning.
Å lage et aktivitetstilbud til unge med målsetting å arbeide innen underholdningsbransjen.
Forslag: Midler øremerket oppstart av tiltak med formål å aktivisere ungdom fra utsatte ungdomsmiljøer. Grupper som er i virksomhet må både ha økonomiske rammer til forsvarlig drift og mulighet for å søke om støtte til spesielle prosjekter. Tiltakene må være spesielt rettet mot unge fra minoriteter.

Øvrige viktige momenter:
Residensordningen Oslo-kunstner. Kunstnere må ha mulighet for egenutvikling, for å arbeide med større prosjekter og å delta i internasjonal kulturutveksling, og i denne forbindelse er det av stor betydning at det finnes residensmuligheter. Scenekunstnere må ha mulighet for å få kortere residenser (1-6 måneder) med nødvendig arbeidsstipend og et lokale å arbeide i. Residensmulighetene må gis ut fra et perspektiv om kunstnerisk kvalitet.
Ressurssenter for visuell kunst og kompetanse i Oslo. Oslo har ikke et kunstnersenter, slik andre fylker har. I kunstnersentrene legges det stor vekt på vanlig utstillingsvirksomhet, noe som det er lite behov for i Oslo med sine mange gallerier. Men kunstnersentrene har også andre funksjoner, som prosjektutvikling, støtte og bidrag til kompetanseheving og bidrag til utvikling av nye arenaer for bruk av visuell kunstnerisk kompetanse. Opprettelsen av et kompetansesenter for billedkunst i Oslo vil være et viktig serviceorgan, som skal betjene både det offentlige og det private området: statlig og kommunal virksomhet, næringslivet, byens befolkning og kunstnerne – bl.a.

• Prosjektutvikling for ”Den kulturelle skolesekken” og bistå skolene med estetisk og visuell kompetanse innen billedkunst.
• Nasjonal og internasjonal nettverksbygging med utveksling og samarbeid
• Verkstedfasiliteter for prosjektarbeid og korttidsleie
• Kursvirksomhet, seminarer og workshops
• Rådgivningsfunksjoner, juridisk hjelp, oppdragsformidling etc.
• Et kontorfellesskap for billedkunstnere i Oslo, som Administrasjon av Oslo Open, koordinator for KORO og BOA. Dette vil til sammen skape synergieffekter mellom kunnskap, kompetanse, og arbeidsfelt.

Kulturhus for barn og unge med kultur av, med og for barn. For ungdom er det viktig å få muligheter til å drive skapende kultur. Kulturforum vil at det opprettes et rusfritt ungdomshus i Oslo sentrum i lokalene etter Deichmann, inneholdende UNG SCENE og ”Unges Scenekunstsenter” med mulighet for alle typer scenekunst og beslektede uttrykksformer.

Unges Scenekunstsenter må ha plass for kafeer, sceneaktiviteter, rusfrie konserter for ungdom under 18 år og plass for frie grupper som består av ungdom, arbeider med ungdom og henvender seg til ungdom.

UNG SCENE. Institusjonsteatrene i Oslo har i liten grad hatt et kontinuerlig tilbud til barn (hvis vi ser bort fra Oslo Nye Dukketeateret, som har sin bakgrunn i Agnar Mykles dukketeater ved Folketeatret). Det har vært gjort noen få prisverdige enkeltsatsinger på nye forestillinger for barn, men hovedinntrykket er likevel at barneteater enten er en melkeku eller et pliktløp for teatrene.

UNG SCENE bør ligge i et hus som syder av aktivitet. Alle former for scenekunst bør være representert: musikal, opera, dans, ballett, figurteater, sirkus, magi, performance – i tillegg til tradisjonelt skuespillerteater. UNG SCENE må basere sin virksomhet på profesjonelle scenekunstnere, men bør ikke ha et fast kunstnerisk ensemble. Forestillinger ”kjøpes” inn fra ”underleverandører”.
Det å besøke huset må være et eventyr i seg selv.

UNG SCENE må derfor samlokaliseres med ”Unges scenekunstsenter” og ha flere scener der det kan vises forestillinger parallelt. Scenekunstsenteret bør være åpent både for profesjonelle og amatører som opptrer med eller for barn og for forestillinger der barn opptrer for barn. I tillegg kan det arrangeres en rekke aktiviteter med tilknytning til scenekunst, som barn kan være delaktige i – for eksempel ulike kurs i alt fra dans til sminke, stemmebruk eller scenekamp.