Kulturløftet

Ganske enkelt mer bredde i støtten. Bedre kompetanse (om nødvendig utenfra) hos de som vurderer mer obskure kunstformer. Mer støtte til mindre populær kunst. Mer satsning på støtte til uetablerte, til de som ikke har investorer og lignende i ryggen. Bort med karakterer i privatskoler for å få støtte, det er bare tullete.
Mer kulturhus, atelier og lignende. Flere kunstnerstipend. Løs opp forlagsmonopol. Det er de første tingene jeg kommer på.

Det ikke satses nok på kultur i Fritidsklubbene og Ungdomshusene rundt omkring i Norge. Dette er unike arenaer for å fange opp de kulturuttrykkene ungdom selv er opptatt og, og de har muligheten til å være fleksible å kunne tilpasse seg ungdoms egen kulturuttrykk.

I motsetning til mange andre kulturinstutisjoner, er det i veldig stor grad ungdom selv som fyller Fritidsklubber og Ungdomshus med det innholdet de selv er opptatt av. I dag ser vi dette tydelig gjennom blandt annet dans, rap og bruk av digitale medier som allerede er sterkt representert rundt om på ulike Ungdomshus og Fritidsklubber rundt om i landet.

KKD burde vært betydelig mye mer aktive i forhold til Fritidsklubbe og Ungdomshus, og jobbe for å forsterke den særegne posisjonen disse tiltakene har. De har alltid vært og vil fortsette å være viktige produsenter av kulturutøvere.

Fritidsklubber og Ungdomshus har kultur som en av sine viktigste grunnpilarer, og har et spesielt sterkt fokus på ungdoms rett til å selv definere sin fritid, gjennom medbestemelse og demokrati. Dette er et felt hvor det er naturlig at KKD har en langt mer aktiv rolle enn i dag.

Det desidert viktigste i årene som kommer når det gjelder kultur er at Internett forblir fritt. Det er grovt at vi stadig gir etter for film- og platebransjens advokater og lobbyister når de kjører skurtresker over alt vi har av personvern og forbrukerrettigheter. Vi trenger en åndsverkslov som også tar hensyn til mannen i gata, ikke bare store selskaper som har kjøpt seg innflytelse (her har kulturministeren et og annet å svare for, siden han tilsynelatende ønsker seg en three strikes-lov som den Frankrike har innført). Sensur er noe vi forbinder med land som Iran, allikevel anmeldes i disse tider Telenor for ikke å innføre sensur i Norge.

Vi begynner å se hvor skummel utviklingen blir når man sitter på sidelinjen og ikke griper inn, eller kun lytter til bransjen (som naturligvis bare har økonomiske interesser og ikke er det minste interessert i en lovgivning som tjener interessene til samfunnet som helhet). IPRED-direktivet som åpner for at private aktører skal drive etterforskning og true til seg store summer fra privatpersoner må stoppes. Jeg ser gjerne at opphavsmenn (og litt mindre gjerne at fordyrende mellomledd) får betalt for det de produserer, men forbrukerrettigheter og personvern er nødt til å gå foran. Det står mye mer på spill enn profittmarginene til store selskaper – vi kan ikke la Warner Brothers vinne over Datatilsynet hver eneste gang.

Jeg har dessverre en stygg mistanke om at mange kulturpolitikere lytter altfor ensidig til film- og platebransjen når de sutrer om at de ikke klarer å tjene penger på en forretningsmodell som ikke holder mål. De har gravd sin egen grav med dårlig tilgjengelighet, ufornuftig prising og kopisperrer som gjør produktene vanskelige eller umulige å bruke. Da er det ikke kulturpolitikernes jobb å prakke regningen for dette over på forbrukerne.

Takk for viktige innspill. Alle vil bli tatt med videre. Det er fritt fram for å legge inn flere innspill:)

Skal idretten også inn som en del av Kulturløftet?

idretten er ikke en del av Kulturløftet. Unntatt frivillighetsmomsfritaket som vil komme også idretten til gode. Men en momsordning for idrettsanlegg som skal utarbeides til høsten vil komme utenfor Kulturløftet.

Norge bør satse videre på spillutvikling! Hittil har Norge hengt etter, men flere nye miljøer for dette har nå begynt å blomstre, blant annet i Trondheim og Hamar. Et eksempel på dette var Hamar Game Jam, en spillkonkurranse som foregikk samtidig i 52 byer verden over, og der lille Hamar var av de mest produktive! Det ble også arrangert Norwegian Game Conference i vår, der det ble holdt flere gode foredrag om hvilket potensial spillutviklingsteknologi har for resten av industrien! Denne industrien kommer bare til å øke, og har allerede passert musikkindustrien. Det vi trenger er flere norskutviklede spill! Det selges for milliarder verden over, og hva er vel ikke bedre enn å fremme norsk kultur på denne fronten?

La ungdom være med å skape ny kultur. Gjerne gjennom å la ungdom drive sine egne ungdomshus, hvor kurs med det innholdet ungdom selv ønsker kan gjennomføres. Ting som dataspill er nå kultur, enten politikerene ønsker å innse dette. Kultur er alt mennesker gjør i samfunnet.

Oppfordre gjerne til at arrangementer som The Gathering kan finne sted. Det finnes i dag flere store arrangementer under slike “LAN” deriblant VM og EM innen flere dataspill.

Norge må vise at vi er mer en opera og gamle malerier. Designkonkuranser blant ungdom for alle offentlige sider, vil være en god måte å få unge til å synes at design er spennende. Dette vil føre til penere offentlige sider.

Innfør gjerne en felles database med musikk, film og serier. La det være lett tilgjengelig og først og fremst lett å bruke. Ikke gjør platebransjens feil. Lag nedlastingsløsninger på disse lignende det som Microsofts Zune markedplace. La det gjerne være en FRIVILLIG avgift for å få tilgang til dette. Folk er villig til å betale en hundrelapp i måneden. Og dette vil ta livet av piratkopiering, i allefall til en hvis grad.